Søk

Bjørnjakt er kanskje den jaktformen som setter jegere mest på prøve når det gjelder pågangsmot og vilje. Bjørn er et fredelig dyr som gjerne holder seg rundt sitt rede og gjerne unnviker kontakt med mennesker, men bjørn kan også være ekstremt farlig og være i stand til å drepe mennesker. Som oftest skjer konfrontasjon mellom bjørn og mennesker når bjørn er blitt skadeskutt, er syk eller at den passer på sitt bytte eller bjørnunge.

Bjørnjakt med hund

Når det kommer til jakt på bjørn så skjer dette oftest med hund. Det er viktig at hunden er trent for å søke på bjørnen, enten gjennom vindretning eller at hunden sporer opp bjørnen. Begge metodene fungerer så lenge hunden vet hva den skal gjøre. Hvis hunden finner en bjørn så skal den bjeffe på bjørnen, en såkalt los. Dette er viktig da hunden prøver å formidle hvor bjørnen er og samtidig som at lyden fra jegeren når den prøver å snike seg frem overdøves på grunn av lyden fra hunden. De fleste bjørner sitter eller legger seg når hunden bjeffer, og i de fleste tilfeller er skuddet som regel enkelt og greit.

Egenskaper hos hunden

Man kan oppsummere en bjørnhunds egenskaper i 3 punkter for at den skal fungere optimalt:

1. Sporingsevne, eller i det minste en vilje til å oppsøke bjørn.
2. Los, hunden må ha mot til å tørre å bjeffe på bjørnen.
3. Forfølgelse
Hvis hunden besitter disse 3 egenskapene, er bjørnen et ganske lett å jakte på. Det finnes mange ulike bjørnhunder, men det er svært få som fungerer godt på alle disse punktene.

De rasene man oftest bruker ved bjørnjakt er spetshunder, men det er også vanlig med støvere fra Skandinavia, Russland og Nord-Amerika.
Erfaringsmessig så er det ikke en hundrase som er mye bedre enn en annen, det handler mest om hvordan hunden er som et individ og hvordan den er blitt trent opp av eieren. Vår erfaring med bjørnjakt er at de hundene som jobber aktivt med spor finner flere bjørner enn de hunden som søker på vindretning.


Bjørnens oppførsel under bjørnjakt

Bjørnens oppførsel når hunden eller hundene begynner å bjeffe er veldig avhengig av hvilken type bjørn det er. Drømmebjørnen veier omkring 250kg (+-50kg) og de er ofte mer selvsikre og trygge. Disse bjørnene blir ikke like redd for hunden, men tar det ofte med ro. Smyging på denne type bjørn er ofte rolig med et enkelt skudd.

Bjørner som ligger rundt 150kg (+-50kg) er ofte mer uforutsigbare. De har mer uro i kroppen og kan være aggressiv mot hunden eller det som rører seg i skogen. Dette er det smart å være obs på, da de også kan være mer aggressiv mot mennesker. Disse bjørnene bør man være mer forsiktig omkring og være forberedt på at de kan angripe hvis de hører lyd.

Mindre bjørner kan også være aggressive, men de har ofte ikke nok selvtillit og pondus sammenlignet med de større bjørnene. Dette fører til at de ofte løper om de merker noe nytt og ukjent som kommer smygende

Skuddet

Når det kommer til valg av kaliber og ammunisjon så er det som med alt annet; lite går an, men mye går også.

Det er veldig stor forskjell på å skyte en bjørn som sitter i ro kontra ett ettersøk på en skadeskutt bjørn. Det som er viktig å tenke på er at bjørnen i utgangspunktet ikke er et fluktsdyr. De løper som regel ikke avgårde og håper på at ingen følger etter. Som oftest forsøker de å løse problemet der og da om den er skadd, for deretter å ta seg i sikkerhet.
Personlig har jeg skutt mange bjørnen med kaliber 6,5 55 og norma, alaska. Jeg liker denne, men man skal være obs på at det finnes ingen marginer for feil. Skuddet skjer som regel på 30 meter, og noen ganger på 3 meter..

9,3-62 er en meget bra kaliber, men denne kan sparke en del. Jeg skaffet meg en 8 57 js for 5 år siden og er veldig fornøyd med den. Den er ikke like kraftig som 9,3, men det holder godt nok i de situasjonene jeg har vært i.

Kulene jeg har valgt på bjørnjakt er vanlig blyspets (se valg av ammunisjon) . Grunnen til det er at det kan skje at hunden står bak bjørnen og da vil jeg minimere risikoen for at skuddet går gjennom i tilfelle jeg blir nødt til å skyte når hunden står bak.

Skuddets plassering

Når man skyter på bjørn så ønsker man størst mulig treffområdet. Med dette mener jeg at kula skal gå inn til de vitale områdene uansett vinkel.

Rene sideskudd på bjørn bruker jeg å sette litt bak buebladet, eller bedre forklart litt bak hvor frambenet går opp i kroppen, i høyden mellom rygglinjen og brystenden.

Som nevnt så kan det skje at hunden står bak bjørnen, men du har som regel ikke noe annet valg enn å skyte. Hvis man sikter mellom ørene og litt bak så bruker det som regel å gå bra selv om man ikke treffer ryggraden. Et skudd mot hjernen kan også gå fint, men treffområdet er ofte lite og risikoen for bom er stor.

Skudd rett forfra bruker jeg å plassere mellom årene til pukkelen. Meningen er at kula skal treffe ryggraden på vei inn i treffområdet. Hvis jeg bommer på ryggraden så vil kula uansett havne i de vitale områdene.


Lykke til med bjørnjakten!