Gaupejakt - hva bestemmer antall fellingstillatelser? 

Gaupejakt reguleres ut i fra viltbestanden som de fleste andre arter. Jo mindre populasjon, desto mindre tildeling til gaupejakt og vice versa. Hvert år gjøres det en telling av populasjonen for å sikre  antall gauper før tildeling av jaktlisens. Telling foregår som regel gjennom spor i snøen der gaupa holder til, eller gjennom viltkamera og lukt som plasseres ut der hvor man vet at gaupa passerer. Stasjonene er nøye utvalgt og plasseres på strekninger hvor gaupe eller spor ofte har blitt observert. Normalt kan man si at gaupa sjeldent tar omveier, så viltkamera og stasjoner med lukt må være rett plassert for at man skal observere og kunne telle. 

 

Artsbestemmelse på gaupe ut i fra snø og spor

Gaupe (normalvekt 10-20 kg, normal steglengde 80-110 cm) er et potedyr som lett kan forveksles med rev, ulv og jerv i visse snøforhold. Enkelte ganger kan det være vanskelig å se hvilket dyr det er i sporet, men lengden på steget og hvordan dyret har beveget på seg kan lettere avsløre hvilket dyr det er. Jeg har i enkelte tilfeller gått 500m for å være helt sikker på hvilket type vilt det er. Gaupespor er rundt, nesten som en snusboks i størrelse og form. Under normal bevegelse så går sporet til en gaupe rett frem, og ligner et stort revespor.

Reven (normalvekt 5-9 kg, normal steglengde 60-75 cm) har ofte betydelig mindre poter enn gaupa, men det finnes rev med store ben. I enkelte snøforhold kan stegene til en rev se ut som en liten gaupe. Steglengden er imidlertid ofte mindre, men dersom gaupa har smyget seg frem så får de kortere skritt og da kan disse forveksles.

Ulven (normalvekt 20-55 kg, normal steglengde 110-140 cm) er et tungt hundedyr som ofte synker dypt i løs snø. Dette gir en god indikasjon om viltarten. Gaupa synker sjelden mer enn 25cm i løs snø under normal bevegelse, mens ulven går i bunn. Ulven har vanligvis en stegengde som er lengre enn gaupa, men dette varierer avhengig av om dyret smyger eller er i bevegelse kontra å ha det travelt forbi et sted. Ellers er ulvesporet som et veldig stort hundespor.

Jerven (normalvekt 8-15 kg) er på omtrent størrelse som en høyerebeint grevling for å sammenligne. Sporet kan i enkelte situasjoner forveksles med et gaupespor, spesielt på skaresnø da jerven trår forsiktig kontra å hoppe som den ofte gjør i par. Ved normal bevegelse går jerven i par eller hopper, og disse parhoppene er karakteristiske og ved vandring er skrittlengden vanligvis kort. Jervesporet har vanligvis en hæl på bakfoten (omtrent som bakfoten til en liten bjørn). Gaupa mangler hælen og det kan ofte være det som avslører hvorvidt det er jerv eller gaupe.

Jaktsko størrelse 44 til sammenligning:

Det som kan være vanskeligst å bedømme er gaupe, jerv og ulv. Den enkleste måten etter min mening er å ikke se for mye på selve poteavtrykket, men å se på gangen og sporstilen. Tenk over hvordan dyret ser ut når det har beveget seg.

Følg med i neste avsnitt for hvor vi går nærmere inn på jakt på gaupe. 

Vell møtt i skogen/ Rasmus